"Det motsatte av en optimist er en seilbåt" - : 7 år gamle internasjonalt adopterte barns vokabularkunnskap

I de senere årene har det blitt gjennomført flere større studier om internasjonalt adopterte barn i Norge og i utlandet. Undersøkelsene viser at mange av disse barna klarer seg godt. De internasjonalt adopterte barna har en annen start i livet enn mange andre barn. De opplever et brått skifte av kultur og omsorgspersoner. De møter også et nytt språk. Selv om de fleste mestrer denne overgangen godt, viser det seg at en del barn også opplever utfordringer på det språklige området. Norske undersøkelser viser at internasjonalt adopterte barn som gruppe har en større spredning i sine språklige kunnskaper enn jevnaldrende. Noen barn mestrer språket bedre enn norskfødte jevnaldrede. Andre har svakere prestasjoner. Gruppen internasjonalt adopterte barn som strever er større enn gruppen norskfødte barn som strever med språket (Dalen & Rygvold, 2008). Undersøkelsene i Norge viser at det ser ut til at evnen til å mestre det abstrakte og situasjonsuavhengige språket er en utfordring for de internasjonalt adopterte barna som strever på det språklige området. Barnas dagligspråk fremstår som godt (Dalen, 1999; Dalen & Rygvold, 2004). Jeg ønsket å få innsikt i hvordan vokabularkunnskap kommer til uttrykk hos internasjonalt adopterte barn. Ved å få delta på prosjektet ”internasjonalt adopterte barns språkutvikling 4-11 år” til Anne-Lise Rygvold ved Universitetet i Oslo, fikk jeg gode muligheter til å studere både de 7 år gamle internasjonalt adopterte barna, og de norskfødte barnas vokabularkunnskap. Følgende problemstilling ble laget: ”Hvordan fremstår 7 år gamle internasjonalt adopterte barns vokabularkunnskap sammenlignet med norskfødte barn?” Masteroppgaven er en kvantitativ oppgave. I denne oppgaven vil de målbare variablene være ulike språklige tester standardisert for norske forhold. Metoden som benyttes i masteroppgaven, er et ikke-eksperimentelt design. Slike undersøkelser kalles også deskriptive studier. Jeg benytter meg av dette fordi jeg ønsker å se på vokabularferdighetene og belyse funn hos en gruppe barn på et gitt tidspunkt sett i forhold til en annen gruppe. Dataene benyttes til kvantitative beskrivelser og analyser. De adopterte barnas resultater grupperes, presenteres og sammenlignes med kontrollutvalgets resultater. Undersøkelsen vil se på kjønnskforskjeller, ankomstalder og adopsjonslands betydning for vokabularkunnskap hos de utenlandsadopterte barna. Det vil bli sett på variabler som beskriver impressivt og ekspressivt vokabular fra følgende tester; SPRÅK 6-16, BPVS2 og WISC-III; ordforståelse. Funn drøftes i lys av teori og empiri omkring barns generelle språkutvikling og internasjonalt adopterte barns språk og språkutvikling. Hovedkonklusjonen i undersøkelsen er at de adopterte barna som gruppe har aldersadekvate ferdigheter når det gjelder vokabularkunnskap sammenlignet med den norskfødte jevnaldergruppen. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom utvalgene. Samtidig viser testresultatene, i likhet med annen forskning, at spredningen i testresultatene var noe større hos de adopterte barna enn hos kontrollgruppen av norskfødte barn